Tilbake

Partisanmuseet i Kiberg – historikk og status.

Partisanmuseet forvalter partisanhistorien i Finnmark og Nord Troms og historien til Kibergsamfunnet, som var det lokalsamfunn i Norge som under annen verdenskrig relativt sett, bidro med flest spesialsoldater til motstandskampen mot den tyske okkupasjonen.

Alle familiene i Kiberg var berørt. Nesten alle familier i Kiberg mistet noen i motstandskampen.

Dette gir Partisanmuseet en sterk folkelig forankring i Kiberg. Forankringen illustreres også ved at Det nasjonale Partisanmonumentet står i Kiberg, hvor Kong Harald V i en historisk tale i 1992 gav partisanene full anerkjennelse for innsatsen under annen verdenskrig, og beklaget behandlingen de gjenlevende hadde fått etter krigen.

Viktig i driften av Partisanmuseet er den levende formidlingen av partisanhistorien som skjer i samarbeid med Norske Militære Kameratforeningers forbund (NMKF) bl.a. gjennom to «Minneturer Partisan» fra Murmansk til Kiberg/Vardø, på de to frigjøringsdagene i Finnmark, 25. oktober og 8. mai. På disse turene legges det kranser ned på minnesmerker i Norge og Russland for norske partisaner.

Partisanmuseet har etablert egen guidetjeneste som utgår fra Norsk-russisk ekspertgruppe for partisanhistorie, som formidlere både i museet, og om kulturminner i terrenget som er relatert til partisanhistorien og krigen i Finnmark.

Partisanmuseet er et frittstående museum, som drives av folk i Kiberg og Vardø, uten offentlig driftsstøtte. Museets økonomiske rammevilkår er nært knyttet til inntekter fra inngangspenger, som bærer løpende utgifter som kommunale avgifter, strøm og forsikring. Driften reguleres av et faglig og administrativt manifest som er vedtatt av Vardøhus Museumsforening. Manifestet bygger på prinsipper utarbeidet av UNESCO. Manifestet går bl.a. ut på at faglige spørsmål kvalitetssikres av Forvarets museer etter en faglig samarbeidsavtale.

Partisanmuseets faglige og folkelige forankring

En viktig kilde for kunnskap til partisanhistorien er fortsatt befolkningen i Kiberg og omegn. Befolkningen i Kiberg har vokst inn i kildene. Kombinasjonen av lokalhistorisk forskning i Partisanmuseet og interessen for temaet i familiene i Kiberg betyr mye for kunnskapsproduksjonen og formidlingen i Partisanmuseet fremover. Partisanmuseet har fortsatt jevnlig besøk av etterkommere av partisanene.

Partisanmuseet har gjennom mange år opparbeidet et faglig nettverk som både er internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Dette er selvsagt bli et viktig aktivum for Partisanmuseet, hvor både innsamlingen og formidlingen av kunnskap skal være levende, og rekke ut til nye generasjoner.    

Det er for tiden ingen forskning på nasjonalt nivå om partisanene. Det store forskningsprosjektet om krigen i nord som forvaltes av Universitetet i Tromsø, har etter det vi kjenner til, ikke dedikert forskere til fagfeltet. Partisanmuseet legger derfor til rette for at forskere gis tilgang til primærkilder og museets faglige nettverk.

Det er publisert en rekke artikler og bøker om partisanene. Forfatterne som åpnet temaet var Hans Kristian Eriksen, Kjell Fjørtoft og Tønne Huitfeldt.

Partisanhistorien skiller seg fra den øvrige hjemlige motstandskampen etter at Kongen og Regjeringen søkte beskyttelse utenfor territoriet, ved at partisanene fortsatte motstandskampen med forsyningslinjene som var tilgjengelige. Slike forsyningslinjer fant de i Sovjetunionen.

Partisanmuseet har også en faglig samarbeidsavtale med Forsvarets museer. Følgende samarbeidsområder er nevnt i avtalen:

  • «Kunnskapsdeling – utveksling av kilder og arkivalia innen felles museums – og historiefaglige områder.

  • Nettverksdeling – introduksjon og koblinger til relevante nasjonale og internasjonale kontakter og samarbeidspartnere.

  • Prosjektutvikling – etablering av felles formidlings- og forskningsprosjekter.

  • Gjensidig rådgivning innen museumsfaglige spørsmål.»

Det er i flere sammenhenger stilt spørsmål om partisanhistorien i Norge i for stor grad bygger på okkupantens kildematerialer, og om dette har påvirket oppfatningen av partisanene i etterkrigstiden. I kildematerialet til okkupantene er partisanene fiender, spioner og sabotører. Derimot er de norske partisanene i russisk kildemateriale heltene som gav sine liv for å bekjempe fascismen i Europa.

Dette har medført at Partisanmuseet har søkt mot russiske kilder for å balansere den norske kildesituasjonen. Gjennom Norsk-Russisk ekspertgruppe har Partisanmuseet fått dypere tilgang til russisk kildemateriale, publikasjoner og kompetanse. På russisk side inngår både Murmansk Regionale Museum i Murmansk og Nordflåtens Museum i Sevromorsk i det faglige nettverket.

Partisanmuseet er også en aktiv forvalter av kulturminner knyttet til partisanhistorien. Vardøhus Museumsforening eier «Bruvollhytta» i Indre Syltevik, som er den siste gjenværende partisanbasen. Partisanmuseet har etablert en prosjekt-celle for å bevare hytta som kulturminne, bestående av bl.a. professor Einar Niemi og professor Ivar Bjørklund, som begge har publisert artikler om partisanene. Dette samarbeidet bidrar til å fremskaffe nytt historisk materiale om partisanaktiviteten i Indre Syltevik. Bruk av hytta er i seg selv formidling av partisanhistorien.

Besøk gjerne Partisanmuseet i Kiberg dersom du ønsker å lære mer om den utrolige historien til de tapre partisanmennene og -kvinnene.