Partisanmonumentet

Det offisielle Partisanmonumentet som befinner seg i Kiberg (bildet), ble reist i august 1948 til minne om de falne partisanene og det offer de gav for friheten til det norske folk.

Jakob og forsvarsministeren avduker Partisanmonumentet

6.september deltok Jakob Mikkelsen og Arnt-Bjarne Aronsen på en seremoni ved Rena-leir i forbindelse med at forsvarets spesialstyrker avduket en minnestein over partisanene og deres innsats under den 2.verdenskrig. Jakob hadde trekkspillet med og fremførte to  partisanviser. Følgende tale ble holdt på vegne av Partisanmuseet:

Ærede

Forsvarsminister,

Forsvarssjef,

Sjef for spesialstyrker,

Kjære alle sammen

Som leder i Vardøhus Museumsforening representerer jeg Partisanmuseet. De fleste i vårt område har familierelasjoner til noen som drev partisanvirksomhet under annen verdenskrig. Alle familier i Kiberg var berørt av dette. Alle familier mistet noen av sine kjære i partisanenes motstandskamp mot okkupantene. Dette er krigshistorien til oss som lever i Finnmark, Vardø og Kiberg. I vårt område av Norge er dette, ved siden av brenningen av Finnmark, de sterkeste kollektive minnene som vi har om krigen. Det er en svært viktig del av - slik vi den dag i dag husker den norske motstandskampen under annen verdenskrig. Partisanenes motstandskamp er vår fortelling om hvordan våre folk sloss mot okkupantene med de ressurser de hadde i nærområdet.

Jakob Mikkelsen, som står sammen med meg her, hadde slektninger som deltok aktivt i motstandskampen og ble drept, han hadde også  andre  slektninger som risikerte livet for landets frihet.

I mitt tilfelle var min bestefar en av de som satte livet på spill med sin virksomhet som etterretningsagent i Den Røde Arme.

I forbindelse med avduking av Det Nasjonale Partisanmonument i Kiberg, der kong Harald holdt en av sine viktigste taler, uttalte Richard Bodin at partisanene ønsket å fortsette kampen mot okkupantene etter at Kongen og regjeringen hadde forlatt landet den 8. juni 1940. Det var da naturlig å søke allianse med den store nabo i øst. De forlot ikke fedrelandet fordi de fryktet for eget liv, de søkte etter våpen og trening for å ta opp kampen med okkupanten.

Partisanhistorien skiller seg på denne måten fra den øvrige hjemlige motstandskampen ved at partisanene fortsatte motstandskampen med forsyningslinjene som var tilgjengelige. Slike forsyningslinjer fant de i Sovjetunionen.

Partisanmuseet er beæret over at Spesialstyrkene vil legge ned en minnestein over partisanenes innsats under krigen. Partisanmuseet ser det som en ytterligere nasjonal anerkjennelse av partisanene innsats. Partisanmuseet vil takke Spesialstyrkene for initiativet.

Partisanene opererte under ekstreme forhold, i lokalsamfunn hvor okkupanten i mange tilfeller var i flertall og ressursmessig totalt overlegen. At denne anerkjennelsen kommer fra nettopp spesialstyrkene er vi i Partisanmuseet svært takknemlige for. Etter vår oppfatning er Spesialstyrkene er de som virkelig kan bedømme den store innsatsen som partisanene la for dagen - da det virkelig var behov for det.

Partisanmuseet er et frittstående museum, som drives på dugnad av folk i Kiberg og Vardø, og er etablert til minne over partisanenes innsats under den annen verdskrig. Partisanmuseet skal formidle minnet og kunnskap om partisanene til dagens og fremtidige generasjoner. Dere er alle velkommen til å besøke Partisanmuseet når det måtte passe.

Partisanmuseet er medaljen som partisanene aldri fikk.

Partisanmonumentet hos spesialstyrkene i Rena-Leir